Leder i NOAH Siri Martinsen har i Aftenposten 24.10.2003 uttalt seg om meg og mitt virke blant skolebarn i Oslo. I følge henne er jeg usaklig, skadelig, belagt med fordommer og spiller på folks frykt og jeg maler et skrekkbilde av kamphundene. Litt artig er hennes uttalelser om meg, sett på bakgrunn av at jeg ikke husker at hun eller andre fra NOAH har vært tilstede i de klassene hvor jeg har fortalt om hunder.

Mitt lille bidrag, som er gratis for skolene, til denne folkeopplysning er at jeg tar med 2 hunder som er glade i barn rundt på Oslo-skolene og forteller elevene generelt om hunder, deres gemytt, oppførsel, kroppsspråk, mating og hundekosing og om gleden ved å ha hund, samt ansvar. Jeg legger stor vekt på å fortelle at man aldri skal gå bort til en hund som står bundet, står innenfor et gjerde, eller som snerrer/knurrer eller som har en stiv hale rett til værs. Videre påpeker jeg alvoret ved at dersom vi begynner å løpe når en hund kommer springende, vil hunden automatisk følge etter den som løper. Som Siri Martinsen kanskje ikke vet reagerer enkelte hunderaser forskjellig på mennesker som løper og kanskje skriker i sin redsel. Ellers demonstrerer jeg den enkle metode på hvorledes eleven skal bli kjent med hunden, det skal alltid skje på hundens premisser, hvordan du skal klappe en hund og hvorledes du håndterer en hund.

Det er merkelig at ikke NOAH ennå har oppdaget at det de siste ukene er drept og skadet mange hunder og noen mennesker av disse kamphundene, NOAH vet kanskje ikke at over 50 – 60 % av befolkningen har en redsel for hunder, de siste ukers hendelser har ikke gjort statistikken noe bedre. Det er også mulig at NOAH ikke kjenner til at disse omtalte hundene trenger erfarne mennesker som eiere. Hendelsene med disse hundene tyder på at hundeeierene har ingen hundeerfaring. Jeg har det siste året snakket med 21 personer som har hatt med seg Amstaff eller liknende hunder. Av disse 21 "hundeførerne" var det 17 som aldri har hatt hund før. Av disse 17 var det igjen 7 som synes å være etnisk bundet til land hvor hunden oppfattes som " uren " og i en slik grad at man ikke skal ha kontakt med hund. Dette er jo en løslig statistikk, men den forteller litt om dette spesielle og useriøse hundemiljøet. Hvorfor har enkelte eiere av kamphunder med seg " Breaking Stick " når de er på luftetur – hva nå det måtte bety ?

Uttalelsene om meg og mitt arbeide, kan tyde på at hun og NOAH aksepterer at selskapshunder og andre hunder blir drept eller hardt kvestet av disse omtalte hundene, likeså at mennesker blir skadd av de samme hundene. Slik at det ikke mine uttalelser mistolkes, så kjenner jeg til at andre hunder også biter hunder og skader mennesker. For meg synes ikke det å være god dyrevernpolitikk av NOAH å forsvare at hunder har en rettighet til å drepte hunder og skade mennesker.

Har noen fra NOAH sett en hund blitt drept av en hund, har dere snakket med " pårørende " til den drepte hunden eller snakket med mennesker som har fått skader av disse hundene, har dere snakket med mennesker som har fobier omkring hunder. Gå ut, gjør det og stikk fingeren i jorda – dere vil oppleve at verden ikke er som dere tror.

Jeg frykter for tiden fremover fordi det er mange av disse hundene med eiere uten hundeerfaring og som har helt andre interesser enn vanlige hundefolk. Ta en tur i enkelte byområder og se på disse hundeeierne, de skiller seg sterkt ut når de kommer gående med sine muskelbunter av noen hunder. Hundene har som oftest lærtøy med nagler på seg og hundeeieren har ofte en provoserende gange og oppførsel.

Ukjent for NOAH, men faktisk er det mennesker ( dessverre eldre ) i Oslo som ikke tør gå ut på sin formiddagstur fordi de frykter for å treffe disse hundene, enkelte foreldre har kjørt sine barn til skolen fordi de var redde for disse hundene – jeg kan fortelle NOAH mange slike skrekkeksempler. Dette er vel ikke NOAH interessert i å høre om – det dreier seg jo bare om mennesker.

Så litt gledelig til slutt: hittil har jeg fått 43 fargerike og glade tegninger fra de klassene jeg har vært i, likeså har det kommet blomster som har takket meg fordi jeg tar opp slike problemer som NOAH tydeligvis fornekter og dessuten mange hyggelige mailer fra det ganske land. Min store glede er når det kommer en skoleelev og sier: "Hei Nils, jeg har gjort som du lærte oss i klassen, jeg har hilst på så mange hunder. Kan du ikke komme igjen –det var så gøyalt med hundene dine ". Det er betaling nok for meg.

Jeg er fortsatt redd for at et menneske kan bli hardt kvestet eller drept av hund på grunn av ufornuftig hundehold og derfor støtter jeg arbeidet til www.hundebitt.no. Jeg er også forundret over Norsk Kennel Klubs fravær i saken, de har vel sine grunner for det – kan jeg tenke meg.

Nils G. Skarning