Hundeloven har vært en suksess

Hundeloven som er fem år 28 mai, har vært en ubetinget suksess, mener fedretrioen som deltok i utformingen av loven, spesielt med tiltak mot farlig hundehold. Kamphundproblemet er nesten borte, ingen flere barn eller voksne er drept av hund og langt færre er skadet av hundebitt.

- Hundeloven har gitt oss et tryggere hundehold. Langt færre er de siste fem årene skadet eller kvestet av aggressive hunder. I 2002 og 2003 gikk det knapt ei uke uten at en eller annen ble skadet og måtte ha legebehandling og få sydd sår etter angrep fra utrivelige hunder. Det er viktig å huske at 99 prosent av hundene i Norge ikke biter folk. Bestemmelsen om farlig hundehold er derimot for å beskytte oss mot den siste ene prosenten av hundeholdet. Det er dette lille, men farlige minoritetshundeholdet vi trenger beskyttelse mot. Gjennom drapene på Johannes Åsheim på Vest-Torpa 31. januar 2002 og drapet på seksårgamle Tord på Alvdal i 1994 var det grundig dokumentert at vi manglet beskyttelse mot farlig hundehold, sier Kjell Rønningsbakk.. Husdyr og sauer hadde godt vern mot farlige løshunder, men ikke voksne og barn.

- Etter drapet på Johannes Åsheim 31. januar 2002 ble vi invitert til å komme med forslag til tiltak mot farlig hundehold av Odd Einar Dørum, som var justisminister den gang. De viktigste resultatene av våre forslag er i dag en del av hundeloven. Vi minner om at en hund som en gang biter, gjerne vil bite igjen. Det er derfor viktig at det ikke blir avlet videre på aggressive hunder, sier Tormod Tørstad, som er far til Tord som ble drept i 1994.

- For oss var det viktig å hindre at andre skulle oppleve det vi hadde vært igjennom. Hunder skal være til nytte og glede for både eieren og omgivelsene, sier kenneleier, jeger og hundedommer Roger Åsheim, som er far til Johannes Åsheim som ble drept i 2002.

- Kamphundforbundet har vært effektivt. Vi har så langt vi har registrert ikke hatt ran som har vært gjennomført ved hjelp av en glefsende hund etter at forbudet mot amstaff ble innført i 2004. Fortsatt går det en og annen blandingshund med ulovlig innslag av pitbull og amstaff, men det er ikke så mange. Alle eiere må i dag dokumentere stamtavlen til hunden sin. Dersom eieren ikke kan dokumentere at en hund med tydelige trekk fra en forbudt hunderase, skal hunden avlives, påpeker Tørstad.

- Den første gangen Hundeloven ble brukt, var i Rogaland. En mann mistet en kalkun og ei høne etter at to hunder brøt seg inn i fuglegården hans. Dette var ikke første gang fuglene hans er blitt angrepet av løshunder. Denne gangen klarte mannen imidlertid å fange de to golden retrieverne som viste seg å være «kjenninger av politiet» To ganger tidligere var de tatt i liknende forbrytelser. Eieren hadde før fått et forelegg på 3.500 kroner. Denne gangen måtte hun ut med 6.000 for hundenes handlinger. I tillegg måtte hun omplassere den ene hunden og fikk beholde den andre mot å holde den i bånd eller inngjerdet. Ifølge den nye Hundeloven kan politiet blant annet pålegge hundeeiere tiltak som båndtvang, midlertidig munnkurv på hunden, tilfredsstillende inngjerding eller reduksjon av antall hunder. Dette er de viktigste bestemmelsene i Hundeloven fordi det gjør at politiet kan gripe inn mot farlig hundehold før det skjer noe alvorlig, men det krever at publikum varsler politiet om uheldig hundehold, sier Rønningsbakk. Hundeeieren i dette tilfellet ble også anmeldt av personene som har blitt utsatt for hundenes angrep og fikk erstatningskrav.

Bestemmelsen om at hundeholderen ikke skal gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning, som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser, har også hindret at engstelige hunder biter barn eller andre.

Lex Storberget
Nåværende justisminster Storberget foreslo at vesentlig skade på personer etter hundebitt skal straffes etter Straffelovens paragraf 229. Den gir hundebitt som må til legebehandling en strafferamme på tre års fengsel og seks års fengsel dersom hundebittene fører til varige mén eller skade som varer lengre enn to uker. Hundeangrep som fører til døden, har en strafferamme på åtte års fengsel. Ingen av eierne av hundene som drepte Tord og Johannes ble tiltalt for drap. I dag ville det blitt det, sier Tørstad.

- Ved at Hundeloven så klart plasserer ansvaret for å gripe inn mot farlig hundehold hos politiet, har også Hundeloven spart oss for mange tilfeller av selvtekt. Rettsvesenet og politiet er bedre garanti for rettssikkerheten for hunder og mennesker enn pressede personer i konflikt om hundehold. Jeg minner om denne saken fra Stavanger Aftenblad 3. mai 2002, sier Rønningsbakk:

Skjøt hund for å sikre barn
Blandingshunden av dobermann og rottweiler ligger død på bakken: - Jeg hadde jeg ikke noe valg. Jeg skjøt hunden for å sikre mine barn, sier ............ Klokken ni torsdag morgen dro hun hjem til boligen til sin tidligere mann, og skjøt hunden mens mannen var på jobb. Hun har to mindreårige barn med mannen.”

- Etter at min sønn ble stygt kvestet av hunder i Fengselsparken i Gamlebyen i Oslo i 1999, tok jeg kontakt med politiet og bad om at det inngjerdede område hvor politiet trente hunder ved Åkerbergveien ble åpnet for publikum. Det skjedde. I arbeidet med Hundeloven fulgte vi opp dette med oppfordre kommuner om å lage egne inngjerdete områder for dem som vil trene hunder. I dag har en rekker kommuner fulgt opp dette, Det er vi glade for, forteller Rønningsbakk.

Hundeloven ble vedtatt natt til 28. mai 2003 og er i dag fem år. Loven trådte i kraft fra 1. januar 2004 og forbudet mot amstaff fra august 2004.

 

Webmaster: Tormod Tørstad, ttoersta@online.no
Det er tillatt å gjengi fra denne siden når kilden www.hundebitt.no gjengis.