INSTANS: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse.

DATO: 2002-04-15.

PUBLISERT: HR-2002-00404.

STIKKORD: Avliving av hund.

SAMMENDRAG: Saken gjaldt krav om avliving av to hunder etter kamphundloven § 4. Kjæremålsutvalget forkastet kjæremålet over lagmannsrettens kjennelse om å avlive hundene.

SAKSGANG: Trondheim namsrett nr. 01-00758 D - Frostating lagmannsrett LF-2002-00070 K - Høyesterett HR-2002-00404, sivil sak, kjæremål.

PARTER: A (advokat Torfinn Svanem) mot Sør-Trøndelag politidistrikt.

FORFATTER: Schei, Gussgard og Stang Lund.

Saken gjelder krav om avliving av hund etter lov 4. juli 1991 nr. 48 (kamphundloven) § 4.

Trondheim politidistrikt fremsatte 26. september 2001 begjæring til Trondheim namsrett om avliving av hundene "Pluto" og "Storm" av rasen American Staffordshire Terrier. Saksøkte A var antatt eier.

Etter muntlig rettsmøte avsa namsretten 7. desember 2001 kjennelse med slik slutning:

"1. Hundene "Pluto" og "Storm", tilhørende og holdt av A, kan avlives av politiet.

2. A betaler saksomkostninger til Trondheim politidistrikt kr 6.527,40,- sekstusenfemhundreogtjuesju kroner og førti øre. Videre tilkjennes Trondheim politidistrikt dekning av utgifter til henting, forvaring og avliving fra og med 02.09.01 og frem til avliving skjer på henholdsvis kr 150,- pr. hund pr. døgn og kr 1000,- til veterinærutgifter. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager."

A påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett, som 1. februar 2002 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Namsrettens kjennelse, slutningens punkt 1, stadfestes.

2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse betaler A til Sør-Trøndelag politidistrikt dekning av utgifter til henting, forvaring og avliving av hundene "Pluto" og "Storm" med 150 - etthundreogfemti - kroner pr hund pr døgn fra 2. september 2001 og frem til avliving skjer, samt 1.000 - ettusen - kroner til veterinær.

3. Innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse betaler A til Sør-Trøndelag politidistrikt saksomkostninger for namsretten med 655 - sekshundreogfemtifem - kroner.

4. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."

A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tolket kamphundloven § 4 feil. Lagmannsrettens premisser må forstås slik at ingen av de enkeltepisoder som lå til grunn for avlivingsbegjæringen gir tilstrekkelig grunn til avliving, men at hundene må anses som "farlige" "i As varetekt". Det hevdes å være feil anvendelse av kamphundloven § 4 at man relaterer en vurdering av lovens begrep om hundens farlighet til eierens egenskaper. En eventuell rettslig sanksjon mot å eie og ha hund reguleres ikke av kamphundloven, men av andre regler. Under enhver omstendighet er lagmannsrettens premisser på dette punktet uklare.

Det er lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens og namsrettens kjennelse oppheves.

2. A tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg med tillegg av 12 % rente fra forfall til betaling skjer."

I tilsvar har Sør-Trøndelag politidistrikt gjort gjeldende at lagmannsretten ikke har tolket loven uriktig, og at det ikke er tvil om hvordan premissene skal forstås. Lagmannsretten har etter en samlet vurdering funnet at begge hundene er farlige, og således rammes av kamphundloven § 4. At de i tillegg er i As varetekt, gjør dem ikke mindre farlige.

Det er lagt ned slik påstand:

"1. Namsrettens og lagmannsrettens kjennelser, slutningenes pkt. 1, stadfestes.

2. Staten v/ Sør-Trøndelag politidistrikt tilkjennes dekning for utgifter til henting, forvaring og avliving av hundene "Pluto" og "Storm" med kr 150,-- etthundreogfemti kroner - pr. hund pr. døgn fra 2. september 2001 og frem til avliving skjer, samt kr 1000 - ettusen - kroner til veterinær.

3. Staten v/ Sør-Trøndelag politidistrikt tilkjennes saksomkostninger for namsretten med kr 655 - sekshundreogfemtifem - kroner.

4. Staten v/ Sør-Trøndelag politidistrikt tilkjennes saksomkostninger med kr 6.500,--sekstusenfemhundrekroner - for timebetalte utgifter til prosessfullmektig, jf. saksomkostningsoppgave til namsretten."

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at dets kompetanse i saken er begrenset etter tvistemålsloven § 404. Utvalget kan i kjæremålet prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.

Etter kamphundloven § 4 er det forbudt å holde eller avle farlige hunder. Slike hunder kan kreves avlivet. Hva som regnes som farlige hunder er regulert i lovens § 2. Det er hunder som er "spesielt aggressive, kampvillige og utholdende, og som på grunn av disse egenskapene er farlige for mennesker og dyr".

Etter bestemmelsens annet ledd kan departementet bestemme at nærmere angitte raser skal omfattes av loven. De aktuelle hundene er av rasen American Staffhordshire Terrier. Denne rasen er ikke oppført på departementets liste over hunder. Oppføring på listen er imidlertid ikke avgjørende i den forstand at ikke også hunder av andre raser etter en konkret vurdering kan omfattes av det som regnes som farlige hunder etter kamphundloven § 2.

Lest i sin sammenheng kan ikke lagmannsretten forstås annerledes enn at den har lagt til grunn at hundene ut fra sin egenart er farlige. Den har vist til en rekke episoder og hendelser for å illustrere karakteren av hundene. Lagmannsretten uttaler om hundene: "De har opptrådt aggressivt, og det må regnes som sannsynlig at de ved fortsatt opphold hos A vil påføre dyr eller mennesker - ikke bare psykisk, men også fysisk skade." Utvalget kan ikke se at den konkrete vurdering som er foretatt indikerer noen uriktig lovtolking.

Lagmannsretten har, som påpekt av den kjærende part, også trukket inn uheldige sider ved As hundehold. Dette må forstås slik at retten vurderer hundeholdet på en slik måte at det medvirker til at hundene over tid blir farligere. Det kan ikke være uriktig lovtolking å ta hensyn til dette. I det hele kan utvalget ikke se at det her foreligger feil som kan gi grunnlag for å oppheve lagmannsrettens kjennelse.

Namsretten tilkjente saksomkostninger for politiets arbeid med saken. Lagmannsretten endret dette under henvisning til at det normalt ikke tilkjennes godtgjøring for partens eget arbeid. På dette punkt foreligger det uriktig lovforståelse av tvistemålsloven § 176 fra lagmannsrettens side. Omkostninger påløpt ved arbeid som må utføres av en ansatt hos parten, kan kreves godtgjort, se Schei, Tvistemålsloven med kommentarer side 580 - 581. Utvalget har på dette punkt grunnlag for å treffe ny omkostningsavgjørelse, jf. tvistemålsloven § 181 annet ledd tredje punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Kjæremålet forkastes.

2. I tillegg til de saksomkostninger som er fastsatt ved lagmannsrettens kjennelse, betaler A i ytterligere saksomkostninger for namsretten til Sør-Trøndelag politidistrikt 6.500 - sekstusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.

______________________________________________________________